Vi takker for invitasjonen og muligheten til å delta i KrFs programarbeid. Våre innspill handler om Fred og demokrati, handelsavtaler og grønn omstilling. Hovedpoenget i våre innspill til KRFs program, er en sterk oppfordring til en næringspolitikk som er samstemt med klima- og utviklingspolitikken, og å jobbe for en handelspolitikk som ikke er til fare for mennesker og miljø i andre regioner. I tillegg til en oppfordring om å fortsette innsatsen for freds- og demokratiseringsarbeid i Latin-Amerika.
Innspill 1: En bedre verden gjennom samarbeid
Under punktet «En bedre verden gjennom samarbeid» står det mye om å fremme og jobbe med menneskerettigheter, demokrati og fred. Dette er veldig bra. LAG har ett par forslag for å konkretisere arbeidet rundt fred og demokrati.
Innspill 1.1 Samarbeid i verden (s.11)
LAG foreslår å legge til under KRF vil:
- Sikre at støtte til implementeringen av fredsavtalen i Colombia fortsetter og tar utgangspunkt i befolkningen sine behov og inkluderer sivilsamfunnet i prosessen.
- - Styrke og følge opp fredsinitiativer som Norge har vært involvert tidligere, deriblant styrke demokratiet i Guatemala.
Bakgrunnsinformasjon:
Norge har lenge hatt en sentral rolle i freds- og forsoningsarbeid i Latin Amerika. Mye penger og energi er brukt på å forhandle frem enighet mellom ulike parter i konflikter og det er derfor viktig å videreføre og fortsette å støtte opp om dette arbeide. KRF bør jobbe for en kontinuitet i Norges rolle som tilrettelegger for fredsavtalen i Colombia med mål om å trygge rettighetene og rettssikkerheten til befolkningen, med særlig fokus på de mest sårbare gruppene som småbønder, arbeidere, rurale kvinner og menneskerettighetsaktivister.
I Guatemala så man opp mot president overtakelsen i år en skummel utvikling hvor elitene i landet prøvde å forhindre den nyvalgte presidenten å ta over makten. Det er viktig at Norge fortsetter sin tilstedeværelse i landet og jobber med demokratibygging for å forhindre at landet fortsetter å utvikle anti-demokratiske tendenser.
Her mener vi KRF kan spille en viktig rolle i formingen av norsk utenrikspolitikk, gitt partiets historie som freds bygger i flere internasjonale konflikter.
Innspill 1.2 Menneskerettigheter og demokrati for alle (s.11)
LAG foreslår å legge til under KRF vil:
- Fordømme autoritære krefter som begrenser pressefrihet, friheten til å organisere seg og trusler og vold mot menneskerettighetsforkjempere, miljøaktivister og urfolksledere.
- Jobbe for å lette visum prosessen for menneskerettighetsforkjempere som ønsker å delta i midlertidige relokaliseringsprogrammer i Norge.
Bakgrunnsinformasjon:
Latin-Amerika er fortsatt en av de geografiske regionene der det begås flest forbrytelser mot menneskerettighetsforkjempere, miljøaktivister og urfolksledere, særlig Mexico, Colombia og Brasil. Det er også en bekymringsfull tendens til fremveksten av autoritære regimer f. eks i Nicaragua og El Salvador. Det er derfor viktig å fordømme autoritære krefter samtidig som man støtter opp om sivilsamfunn som jobber som en motvekt til disse tendensene.
Innspill 2: Markedstilgang for de fattigste
Under punktet «Markedstilgang for de fattigste» (s. 16) står det at KRF vil «At Norge bidrar til at utviklingslands interesser ivaretas og begrenser skjeve maktforhold ved inngåelse av handelsavtaler.»
LAG håper KRF fortsetter å fokusere på å begrense skjeve maktforhold ved inngåelse av handelsavtaler, og vil også oppfordre til å inkludere at det må være åpenhet rundt forhandlinger av avtaler samt at bærekraft, miljø og menneskerettigheter må sikres. Vi vil også oppfordre til å nevne EFTA-MERCOSUR avtalen spesifikt.
LAG foreslår at dere legger til under KRF vil:
- · At det etableres åpne demokratiske prosesser for alle handelsavtaler Norge fremforhandler. Disse må involvere folkevalgte organer og sivilt samfunn i forkant, under og etter avtaleforhandling, med tilstrekkelige konsekvensutredninger og høringer.
- · At alle handelsavtaler har bindende deler som går på bærekraft, klima- og naturødeleggelser og menneskerettigheter.
- At handelsavtalen mellom EFTA og MERCOSUR ikke ratifiseres før det er mekanismer i avtalen som sikrer at avskogingen blir redusert, urfolk er trygge og at partene har et troverdig system for overvåkning og håndheving av ulovlig avskoging.
Bakgrunnsinformasjon:
Presidentskapet til Bolsonaro i Brasil er et klassisk eksempel hvor man ser store konsekvenser for natur og miljø som følge av et regjeringsbytte. Det ble økt avskoging, urfolk og sosiale bevegelser var under sterkt press, de ble kriminalisert og forfulgt. Miljøinstitutt ble nedlagt og Brasils overvåkning og håndheving av ulovlig avskoging ble svekket. Dette viser viktigheten av at internasjonale avtaler har bindende mekanismer i seg slik at et regjeringsskifte ikke kan være det avgjørende for om land opprettholder vage lovnader om avskoging og sikring av menneskerettigheter. Man vet aldri hvem som vil bli valgt ved neste regjeringsvalg.
I handelsavtalen mellom EFTA og Mercosur åpnes det blant annet for økt eksport av tollreduserte kjøttkvoter og soyamel fra MERCOSUR-landene, og økt eksport av petroleum og oppdrettslaks fra Norge. Produksjon av soya og storfe er av de viktigste årsakene til avskoging av Amazonas, og okkuperer i dag mer enn 60% av de avskogede områdene. Norsk land- og havbruk har et uttalt ønske om redusert import av brasiliansk soya. Med denne avtalen tilrettelegger regjeringen likevel for økt import fra MERCOSUR. Norsk import bidrar til en raskt voksende global etterspørsel etter soya, som legger press på mennesker og miljø i Brasil, til tross for at soyaen vi importerer til Norge er miljøsertifisert.
Avtaleutkastet har blitt forhandlet og signert uten demokratisk prosess og innsyn. Sivilsamfunn, miljø- og bondeorganisasjoner på begge sider av avtalen har uttalt seg kritiske, men opplever å ikke bli hørt. Regjeringen uttaler at avtalen har retningslinjer for bærekraft. Dersom avtalen i sin helhet ligner EU-Mercosur-avtalen, er bærekraftkapittelet det eneste avtalekapitlet som ikke er bindende. Dette er bekymringsverdig.
Innspill 3: Tid for en grønn omstilling
KRF har mange viktige refleksjoner som presenteres i kapitelet “tid for en grønn omstilling” (s.6). KRF skriver blant annet at «for å løse klima- og miljøkrisen må vi utfase bruk av fossil energi og sørge for at sosial og økonomisk utvikling skjer uten økt forbruk av ikke-fornybare naturressurser.» Dette er LAG helt enig i. LAG vil også oppfordre til å utdype viktigheten av at grønn omstilling ikke går på bekostning av urfolks- og menneskerettigheter.
LAG foreslår at KRF legger til:
- - Sørge for at grønne omstillingsprosjekter ikke går på bekostning av menneskerettigheter og urfolksrettigheter.
- Sikre at investeringer i fornybar energi-prosjekter er forankret med grundige konsekvensutredninger, konsultasjoner, høringer på både offisielle og lokale språk og har lokalt samtykke.
- - Sørge for at investeringsprosjekter fra norske offentlige og private næringslivsaktører er lokalt forankret, og at internasjonale lovverk som ILO konvensjonen 169 og FNs erklæring om urfolksrettigheter respekteres.
- - Prosjekter som springer ut av klimafinansiering i utlandet må komme lokalbefolkningen til gode, slik at ikke grønn energi eksporteres ut og lokalbefolkningen står igjen med kostnadene.
- - Sørge for at åpenhetsloven også skal gjelde for Nordfunds investeringer.
Bakgrunnsinformasjon:
For oss som jobber med grasrotperspektiver i Latin-Amerika, er vår største bekymring i tiden fremover de sosiale og territorielle konsekvensene av ressursbruken som er nødvendig for det grønne skiftets omstillingsprosjekter. For eksempler i forbindelse med litiumutvinning i Argentina, Bolivia og Chile, norskinitierte solscelleparker i Brasil og Honduras, norskeide aluminaraffineri i Brasil og vannkraftanlegg i Chile. Disse prosjektene er viktige drivere inn i en grønn omstilling, men er også eksempler der lokalbefolkningen rapporterer om at hensyn til natur og mennesker ikke er ivaretatt. Dersom vi skal få til en rettferdig klimaomstilling, må det foreligge helt tydelige regler og prosedyrer for ivaretakelse av natur og menneskerettigheter i investerings- og utviklingsprosjekter knyttet til klimatilpasning. Den norske klimapolitikken må ha et større globalt utsyn, som ikke bare sikrer finansiering til grønn omstilling, men også sikrer sosiale og tradisjonelle rettigheter i møte med et grønt skifte.
Vi i LAG etterlyser en større samstemthet mellom utenrikspolitikk og økonomisk politikk mtp. på internasjonale investeringer. Det bør utvises større konfliktsensitivitet og kontekstuell forståelse når det foretas investeringer i konflikt- og post-konfliktområder, da disse kan bidra til å bygge opp under skjeve maktrelasjoner, eskalere konflikter eller skape nye som igjen vil gå utover de svakere grupper i samfunnet.
Med vennlig hilsen,
Vilde Haugsnes – daglig leder i LAG